Hovedpunkter
I motsettning til Eurostand aksjonen i 1998 har vi i år valgt å fokusere på flere områder enn bare all-seater-stadioner. Det er i dag mange forhold som vi fotballfans kan protestere imot, men samtidig vet vi godt at vi vanskelig kan få endret en del av dem. Vi har derfor valgt 5 hovedpunkter som Eurostand 08-aksjonen skal sette fokus på:
Hvis du er fan av e-sport, eller online casinospiller som liker å spille casino med visa, så kan du ikke underslå oss. Men hvis du er ekte stadionbesøkende for å nyte live sport, vil du være enig med oss!
All-seaters:
Debatten om ståplasser var som allerede kjent startskuddet til Eurostand 98. Det har i det siste tiåret vært en stor tendens til at ståtribuner er blitt iført seter, og at nye stadioner er blitt oppført uten ståplasser. I en del europeiske land er all-seater stadioner til og med et direkte krav til klubbene. Fotballverdenens ledere begrunner disse krav om seter med sikkerhetsmessige årsaker, men sannheten er derimot at man ønsker mer kontrollerte og sittende tilskuere, enn aktive og stående fans.
Det finnes mange moderne stadioner i Europa med ståplasser og høy sikkerhet. Schalke 04 og Bayern Münchens hjemmebaner er eksempler på stadioner som er nye, moderne og sikre, samtidig som man har bevart en ståtribune for aktive fans. Vi må som aktive fans i Europa stå sammen og kjempe for våre ståplasser. Det bør og skal være ståtribuner for de aktive fans på alle stadioner!
Faste spilletidspunkter:
I dag styrer TV-selskaper med har hånd når kamper skal spilles, uten å ta hensyn til de fans som hver uke følger deres lag rundt i landet. Dette betyr at fans kan risikere å skulle reise 500 km en torsdagskveld for å se deres lag spille klokka 20:30.
Det er ikke rettferdig for de mange tilhengere som bruker mye tid og energi på å følge sitt lag, at det blir tatt mer hensyn til TV-seere enn til dem. Det bør derfor innføres et fast spilletidspunkt for ligakamper i de enkelte landene, samt ett bestemt midtuketidspunkt, hvor cupturneringskamper kan finne sted. Om tidspunktet heter søndag kl. 15 eller lørdag kl. 19, er underordnet så lenge det er akseptert av både klubber og fans.
Billetpriser:
Et stort problem for mange fans er billettprisene. De har mange steder nådd nivåer hvor folk simpelthen ikke har råd til å komme til stadion. Et eksempel er Old Trafford i Manchester. Her har billettprisene nådd et nivå hvor mange fans med alminnelige lønninger ikke lenger har råd til å komme til stadion. Her har rike sponsorer, samt turister, overtatt tribunene, mens de ekte fans er nødt til å overvære kampen på en pub, hvor stemningen grunnet denne tilskuerutskiftning for øvrig er langt bedre enn på stadion.
Vi mener at billettprisene skal ligge på et nivå hvor alle folk fra alle samfunnslag har mulighet til å komme til fotballen. Uansett om man er rik eller fattig, skal man ha lov til å oppleve fotballkamper på stadion. Fotball er en sport og ikke et produkt som kun rike skal ha råd til å kjøpe.
Salg av klubb- og stadionnavn:
Den stadig større innflytelse som tilfaller sponsorene er også begynt å markere seg i de ellers så stolte stadionnavn. F.eks. heter Borussia Dortmunds hjemmebane ikke lenger Westfalenstadion, slik FC Nürnbergs Frankenstadion heller ikke lenger har sitt opprinnelige navn.
Disse navnene var før beryktet og berømte hjemmebaner, men med deres nye sponsornavn er det meste av sjarmen falt bort. Det er bare en unevnelig forskjell på om man kommer fra Waldstadion eller fra Commerzbank-Arena i Frankfurt.
Det mest skremmende eksempel må likevel sies å være SV Austria Salzburg, som ikke bare har fått overtatt sitt stadionnavn. Klubben er blitt kjøpt og smadret av energivaregiganten Red Bull, som nå har endret lagets navn, logo og farver, så det nå matcher Red Bulls. Det skal likevel vises stor respekt for de som holder det ekte SV Austria Salzburg i live i de lavere østerrikske rekker. Vi må og skal kjempe imot denne kommersialisering av fotballen: Vi er fans av klubber, ikke firmaer.
Feiring av scoringer:
Glede og lidenskap er to av de mest fantastiske ting ved fotball. Disse to elementer er likevel kraftig undertrykt av de regler som i dag eksisterer. En av disse reglene forbyr spillere å kaste trøya etter en scoring. Hovedgrunnen til at regelen ble innført, var at mange sponsorer var utilfredse med at deres logoer ikke blir vist når kameraene etter en scoring filmer trøyeløse spillere.
Vi mener videre at det ikke skal være dommerens oppgave å skynde på glade spillere etter scoringer. Hvis en jubelscene tar et minutt eller to, skal det være dommerens oppgave å legge den rette tid til, og ikke å skynde på spillerne. Den tid spillerne bruker på å feire en scoring skal selvfølgelig være innen rimelighetens grenser, men det må et par ekstra minutter også beregnes å være.